Játtað í:
2009

Granskingarøki:
Náttúra of náttúrutilfeingi

Verkætlanarslag:
R&D

Verkætlanarheiti:
Produksjonsoptimering av færøysk vår- og høstutsatt laks

Játtanarnummar:
0415

Verkætlanarleiðari:
Rúni Weihe

Stovnur/virki:
Havsbrún

Verkætlanarskeið:
1.1.2010-31.12.2011

Stuðul úr Granskingargrunninum:
290.700 kr.

Verkætlanarlýsing:
Upprunalig:
Det overordnede prosjektformål er å optimalisere lakseproduksjonen på Færøyene. Dette skal oppnås ved dynamisk tilpasning av fôrtyper til både vår- og høstutsatt smolt. Optimaliseringen forventes å gi bedre fôrutnyttelse (FCR), bedre vekst (TGC) og oppnå dagens markedskrav til rødfargen i fisken ved bruk av mindre pigment. Optimering av disse parametrene vil gi oppdretterne bedre forståelse om vekst og innfarging av laks produsert under færøyske forhold. Forståelsen av disse biologiske faktorer medfører at aktørene får en bedre kontroll med produksjonen som videre vil redusere produksjonskostnadene ytterligere. Prosjektet bidrar med kunnskapsmidler som støtter oppunder dagens konkurransestrategi hos færøyske oppdrettere; en strategi som har fokus på å produsere med lavest mulig kostnader med et produkt som konkurrerer på spotmarkedet.

Prosjektet vil øke kompetansen i færøysk oppdrettsnæring, både for lakseprodusentene og hos fôrprodusenten Havsbrún. Resultatene vil forsyne aktørene med data som kan brukes som styringsverktøy. Dette vil føre til flere muligheter å kontrollere produksjonen etter. Flere muligheter vil også styrke aktørerenes konkurranseevne og kjansen for å posisjonere seg i bedre betalte laksemarkeder.

Konkurranseevnen hos næringen er veldig viktig for hele samfunnet sett ut i fra et økonomisk perspektiv, da næringen bidrar med en tredjedel av færøyenes eksport verdi. Prosjektets struktur og organisering innvolverer sentrale parter i oppdrettsnæringen, noe som vil styrke kunnskapen i hele næringen og gi grunnlag for en styrket kunnskapsbasert oppdrettsnæring.

Endalig:
Laksafiskur (Salmonidae) er eitt rovdjór og hevur eitt stoffskifti tillaga til hendan lívsstílin. Atlantiskur laksur (Salmo salar L.) hevur tørv á og umsetur í høvuðsheitum einans protein og feitt til orku. Tískil er fóður til laks orkuríkt og í fyrstu syftu samansett av feitt og protein keldum. Í vinnuligari laksaaling er vanligt at geva smolt eitt proteinríkt fóður har protein parturin avtekur sum laksurin veksur, og innihaldið av feitt hækkar tilnærma umvent proporsjonalt protein partinum. Hesin strategiur hevur verið vælvirkandi í vinnuni. Hypotesan handan hesa verkætlan var at eitt meiri javnviga fóður, har protein parturin er rúgvssmiklari enn vanligt og harvið feitt innihaldið lutfallsliga minni, skal virka til at optimera framleiðsluna við atlit til skjótari vøkstur (hægri TGC; vakstrarfaktor), betri gagnnýtslu av fóðrinum (lægri FCR; fóðurfaktor) og størri flakaúrtøku (hægri konditiónsfaktor og tjúkkri ugga). Harafturat skuldi kannast um tað lat seg gera at minka um íblandingina av astaxanhtin í fóðrinum, uttan at hetta hevði neiliga góðskuávirkan á laksin. Fyri at tilogna okkum mest møguligan kunnleika frá verkætlanini, var royndin framd við bæði vár (S1) og heystsmolti (S0). Verkætlanin varð framd undir vinnuligum umstøðum í samstarvi við tvey alifeløg.

S0 smolt var sett út á heysti 2008 í sørvági. Smolti vigaði í miðal 320 g við verkætlanarbyrjan í mars 2009. Tveir aliringar fingu eitt serstakt royndarfóður, meðan aðrir tveir aliringar fingu vanligt alifóður ið fæst á føroyska marknaðinum (kontroll). S1 smoltið var sett út í Lambavík í mai 2009 við eini miðalvekt á 100 g. Eins og við S0, fingu tveir og tveir ringar ávíkavist royndar og vanligt fóður (kontroll). Ein triðji royndarringur varð tikin við í Lambavík, soleiðis at báðir bólkarnir fingu at kalla eins miðalvekt. Hetta var neyðugt eftir at tað kom fram at skeiv dáta var nýtt fyri kontrollringarnir, ið høvdu ov høga miðalvekt samanbori við royndarringarnar. Báðir smolt bólkar vórðu vikuliga uppfylgdir við skráseting av útfóðring (SFR), hita (°C) og felli fram til kryvjing. Harafturat vórður mánaðarligar kanningar gjørdar av 10 laksum/aliring til skráseting av vekt, longd, konditiónsfaktori, innliting (mg/kg astaxanthin í NQC) og orkustøðu (% feitt í NQC) fram til kryvjing.

Fyri at eyðmerkja teir endaligu góðskueginleikarnar hjá laksinum vórðu tiknir 10 laksar í vektbólkunum 4,5 kg, 5,5 kg og 6,5 kg úr øllum aliringunum. Hjá bæði S0 og S1 laksinum vístu úrslitini signifikant lægri litevnis nýtslu pr. kg laks framleitt, hægri litevniseftirhald, lægri feittinnihald í flakinum, hægri konditiónsfaktor, hægri kryvijiúrtøku, hægri kryvjivekt og tjúkkri uggar hjá laksinum ið fekk royndarfóður samanborið við laks sum fekk kontrollfóður. Fyri ein ring við 100.000 stk. viðførdi tann hægra kryvjiúrtøkan ein vinning á 6.000 kg kruvdan biomassa. Alt í alt vístu góðskukanningarnar at møguleiki er fyri at optimera góðskueginleikarnar og peningaliga vinningin við at hækka um proteininnihaldið í fóðrinum, samanborið við vanligt vakstrarfóður.

Royndarfiskurin hjá S0 og S1 bólkunum høvdu báðir numeriska hægri kryvjivekt, betri FCR og hægri TGC samanbori við laksin í kontroll ringunum. Tó so, var ikki møguligt at vísa á at ≤ 5% av hesum úrslitum vóru tilvildarlig. Við at nýta ein fulla frágreiðingar modell, har bæði smolttypa og fóðurtypa vórðu nýtt sum frágreiðingar parametur, varð víst á signifikanta ávirkan á FCR, har fóðurtypa hevði størsta ávirkan (roynd = 1.169 vs kontroll = 1.243, P = 0.035). Fyri TGC var ongin signifikant effekt ávíst av smolttypu (S0 = 3.20 vs. S1 = 3.17), men signifikant effekt av fóðurtypu (roynd = 3.26 vs. kontroll = 3.11, P = 0.05). Við atlit til FCR og TGC, hevur fóðurtypa og ikki smolttypa størst ávirkan.

Av tí at S0 og S1 royndar bólkarnir høvdu styttri framleiðslutíð samanbori við kontroll bólkarnir, sjónliggjørdu tey endaligu kryvjiúrslitini ikki teir veruligu vakstrarmøguleikarnar í royndarfóðrinum. Teoretiskur útrokningar, har smolti hevur eins byrjannarvekt, hava eins langa framleiðslutíð, men har tey TGC virðini frá royndini verða nýtt til útrokningarnar, vísa til eina hægri vekt á 704g fyri S1 (roynd = 4804g vs. kontroll = 4191g) og 347g fyri S0 (roynd = 6672g vs. kontroll = 6325g). Tann lægri vektarmunurin fyri S0 samanbori við S1 stavar trúliga av, at miðalvøksturin og fóðurgagnnýtslan bleiv negativt ávirkað í tíðarskeiðinum, eftir at ljós varð sett í ringar. Samanumtikið vísti framleiðsludátaðin, at laksaalingin í føroyum hevur stórar optimeringsmøguleikar við atlit til vøkstur og fóðurgangnýtslu, við at leggja um til eitt meiri balansera vakstrarfóður. S1 royndarfiskurin vísti størsta vakstrarvinning frá uml. 1 kg fyrsta heyst í sjónum og fram til kryvjing, meðan royndarfóðri vísti bestu effektina á S0 frá verkætlanarbyrjan fyrsta vár í sjónum og fram til íseting av ljósum annan vetur í sjónum.



Støða:
Liðug

Avrik:
Útvald fyribilsúrslit vórðu løgd fram av Kjell-Arne Rørvik á Aliráðstevnuni februar 2010 á Hotel Føroyum við heitinum ”Produksjonsoptimalisering i sjøfasen 0+ og 1+, Færøyene”.

Útvald endalig úrslit vórðu løgd fram av Rúna Weihe á Aliráðstevnuni februar 2011 á Hotel Føroyum við heitinum ”Framleiðsluoptimering av føroyskum laksi, 2. partur”.

Útvald úrslit hava eisini verið løgd fram undir vísindavøkunum í 2010 og 2011.

Abstrakt er skrivað og sent til ISFNF 2012 rástevnuna í Molde, har útvald úrslit frá verkætlanini verða løgd fram í juni, annaðhvørt munnligt ella sum ”poster”.

Ætlaninin er at skriva tvær vísindaligar greinar, harav onnur snýr seg sum positivu atvoldarsambondini millum fóðsamanseting og góðsku á laksi. Hin skal eftir ætlan umrøða tey betraðu framleiðsluúrslitini við proteinríka fóðrinum, har ið tey økonomisku aspektini eisini verða drigin inn.(Arbeitt verður við hesum í 2012).



<< Back
Administration     English